Da guttene var små hadde eg DET strøkne julehuset, faktisk hadde eg det ganske strøkent mesteparten av året. Det hadde sin pris. For å ha det ryddig og reint hele tida med to små barn i huset, eller med tenåringer og to voksne, det innebar mye jobb på meg og mye kjefting på de som “rotet.”
Eg inntok ofte offerrollen. Eg kunne si: “eg skjønner at dokker venter at hushjelpa skal rydde og vaske etter dokker.” Eller “No har eg vaska og rydda i hele dag, kan dokker klare å holde det ryddig i en time sånn at eg også får nyte det ei lita stund.”
Huff, eg kjenne eg skamme meg litt når eg blottlegger dette. Grunnen til at eg tør, er at eg ikke er sånn lenger. Det er flere grunner som gjør at eg har endra meg. De av dokker som har fulgt meg en stund, vet at eg har gjort en stor snuoperasjon både i meg selv og ikke minst som mor.
Kort fortalt, så var eg uforutsigbar og humørsyk når guttene var små. De visste ikke når eg skifta fra godt humør til surmuling. For ca 10 år sida så ba guttene om en samtale med meg, da sa de at de ikke likte måten eg snakka til dem på, og at de opplevde meg uforutsigbar. De sa og at de blei usikker på meg og ikke visste hvordan de skulle forholde seg til meg når eg var sur.
DET er den klokeste og modigste samtalen de kunne tatt. Eg huske den som det var i går. De var så respektfull og vennlig i møte med meg, eg gråt, fordi eg var så stolt over måten DE møtte meg på. Eg ba oppriktig om unnskyldning og lovte dem der og da at eg ALDRI mer skulle snakke på den måten til dem. Eg er utrulig stolt over å kunne si at det løftet har eg holdt, guttene er i dag 24 og 21 år. Vi har en utrulig nær og god relasjon.
Om noen få dager kommer de hjem på juleferie, vi storglede oss til å få dem pluss kjæresten til eldstemann på julebesøk.
Mitt fokus er at vi skal sove lenge, spise seine frokoster, skravle, se på tv, sløve på sofa, bytte på matlaging. Noen dager skal det være litt ekstra fint, andre dager enkelt og uformelt.
Eg har ikke vasket ei eneste skuff eller skap, eg kommer kun til å gjøre en litt bedre fredagsvask enn ellers, også pynter eg litt her og der. Satse på at guttene pynter treet, og da er det god nok jul her i huset.
Det var en frisør som sa til meg for mange år sida, hun skulle ha konfirmasjon eller bryllup, eg husker ikke. Eg spurte om hun var stresset? Nei, svarte hun. “Jeg lar ikke feile servietter eller feil farge på lysene ødelegge dagen for meg, det viktigste er at vi får en koselig dag sammen.” Den traff meg, for det var på den tida hvor eg lett kunne latt “feile” julelys eller servietter eller at treet var pynta rart, ødelegge humøret mitt.
I fjor skulle eldstemann feire jul i Trondheim hos kjæresten, men så kom de overraskende nordover og var romjula og nyttårshelga sammen med oss. Gjett om vi blei glad. Eg hadde rydda og vaska og gjort klart soverommet til dem. Eg hadde styla gangen før jul, så den var ekstra fin. Da de kom inn døra med hver sin store koffert og åpna dem i gangen, så spurte Magnus: “mamma er det greit at de bare ligger her, så har vi tingene våres lett tilgjengelig?”
No problem, svarte eg. Eg huska umiddelbart hva “min” kloke frisør hadde sagt. Eg tenkte, det viktige er ikke at gangen ser lekker ut i romjula, det viktige er at de vil være sammen med oss.
Eg ga ikke fokus til koffertene, selv om eg passerte dem hudre gang for dag.
Er det en ting eg vet i dag, så er det at vi ikke kan gjøre to ting samtidig, vi må velge. Enten velger vi å ha det strøkent hele tida, det krever mye når man er mange i samme hus. Det innebær uten tvil litt kjefting og misnøye, eller vi kan velge en gyllen middelvei, der vi fokuserer på at disse dagene skal vi kose oss sammen, det innebær en lavere standard til både husvask og perfekte middagsbord.
Eg er hundre prosent overbevist at det siste valget er investering i gode relasjoner til de vi er glad i. DEN investeringa får vi tilbakebetalt med høyrente for all fremtid.
Juleklem fra Annabell
Leave a Reply