MOBBINGA TOK SLUTT ETTER 1 TIME MED FREDSARBEID

Førr ei tid tilbake tok en pappa kontakt med meg fordi sønnen hans blei plaget på skolen av en litt eldre gutt. Hans sønn var 10 år, den andre var 12. Faren var svært oppskaket da han ringte meg og ba om råd.

 

Jeg har snakket med skolen, men det hjelper ikke. Han fortalte at den eldste gutten brukte å plage hans sønn til og fra skolen og han hadde ødelagt en jakke og skolesekken til hans sønn.

 

No er nok, nok sa han. Jeg har bestemt meg for å hanke inn Petter og si han noen svært alvorlige gloser. Etterpå kommer jeg til å dra til foreldrene hans og fortelle dem hvor skapet skal stå. Min sønn Erik tør snart ikke å gå på skolen mer.

 

Jeg lyttet til faren og spurte om han visste noe om familiesituasjonen til Petter? Ja, jeg vet at faren hans flyttet da han var liten og at det har vært mye utskifting av stefedre og stemødre, så det er nok mye styr i familien hans sa han.

 

Ok, svarte eg. Eg regna nesten med at det måtte være noe sånt. Hvorfor det spurte faren. Jo fordi eg trur ikke barn som kommer fra stødige hjem med stabile foreldre og som får den omsorgen de trenger har behov for å utagere på den måten du beskriver, svarte eg.

 

Dette kan jeg ikke stå å se på, fortsatte han. Nei, det skal du overhodet ikke. Det er kjempefint at du har tatt kontakt med meg. Ettersom du har gjort det, så regner eg med at du vet noe om min filosofi og tankegang rundt dette sa eg. Ja, svarte han. Men jeg håper ikke du har tenkt å be meg om ikke å ta dette opp. Det har eg ikke tenkt, svarte eg vennlig og smilte i telefon. No vil eg at du lytter til mitt forslag sa eg rolig. Eg vil at du tar kontakt med en eller begge foreldran til Petter og be om å få en samtale med dem og han. Det har flere prøvd før, svarte faren og det har aldri nyttet. Ok, svarte eg. Men no skal du gjøre nokka på en anna måte og det kommer dem til å reagere annerledes på, fortsatte eg like rolig.

 

Eg vil at du ringer dem og er rolig og høflig på telefon, spør om du og Erik kan få komme på besøk. Si at du vet at Petter og Erik har det litt tøft i lag på skolen og at du ønsker at dokker voksne skal hjelpe guttene å ordne opp i dette. Si videre at du overhodet ikke er ute etter å ta noen, hverken Petter eller de som foreldre. Faren lytta og lurte på om eg mente at Petter ikke skulle få noen konsekvenser eller reaksjoner for sin oppførsel.

 

Eg har kun ETT FOKUS sa eg, det er at vi forsøker å hjelpe guttene sånn at begge kan ha det godt på skolen. No er dem to som har det ondt, sa eg. Det er ikke godt for Erik å bli plaga og det er ikke godt for Petter å være den som plager.

 

Begge er barn og det er vi voksne som må hjelpe dem når ting er blitt så vanskelig. Hva skal jeg si til Petter, spurte faren. Du skal si at du vet at han ikke har vært snill med Erik, du skal være rolig og si at du ikke er kommet for å kjefte men for å hjelpe han og Erik sånn at begge to kan ha det bra på skolen. Du kan spørre Petter om det er nokka Erik har gjort som han reagerer på. Si til han at du vet at han er veldig flink å spille fotball og at han kan være et forbilde for de yngre guttene på fotballbanen.

 

Eg fikk faren på trua til å ta kontakt med foreldrene. De møttes og faren til Erik valgte å bruke de rådene eg hadde gitt han. Petter var stille og spak under samtalen. Da de skulle gå, kom han etter Erik og ba han om unnskyldning. Faren ringte meg dagen etter møtet og fortalte om hele hendelsesforløpet. Foreldrene til Petter hadde vært veldig imøtekommende og de hadde oppfordret sønnen sin til å bruke denne sjansen til å orden opp. Jeg ba begge guttene om å si noe til hverandre som de mente den andre var god på sa han, det hadde begge to fått til. Erik hadde også sagt at han var lei seg og gruet seg for å gå på skolen og at han ønsket å bli like flink å spille fotball som Petter var, han hadde lyst å være med dem å spille i friminuttene. Det hadde Petter sagt ja til. Som sagt, da de skulle gå så kom Petter etter dem og ba om unnskyldning.

 

Eg blei utrulig glad da faren ringte meg for å fortelle om hendelsesforløpet. Han var litt usikker på om han skulle følge dette mer opp eller bare la det ligge. Eg foreslo at han ringte foreldrene og takket for at han og Erik hadde fått komme og at de blei mottatt så godt, også ba eg han si til Petter at han var imponert over kor modig han var som stilte opp og kor stort det var av han å be om unnskyldning. Si at du er stolt av han og si at han alltid er velkommen til dokker på besøk om han har lyst. Faren likte det eg sa, og sa at dette skulle han gjøre, han likte denne måten å håndtere det på.

 

Eg sa til faren, eg lover deg at du no har bidratt til at 2 gutter har det mye bedre både inni seg og med de rundt seg enn de har hatt på lenge. I tillegg har dokker som foreldre vist guttene dokkers en helt ny måte å løse opp i vanskelige saker på. Eg vil bli svært overrasket hvis eg får høre at Petter plager Erik eller noen andre etter denne seansen. Faren var enig med meg.

 

Han takka meg for veiledninga, eg takka han for at han bidro til å føre dette arbeidet videre ut i samfunnet. Det er dette eg brenner for sa eg, tusen tusen takk for at DU valgte ei fredelig løsning. Jo flere vi får spredd dette til jo færre er det som går til «krig» med hverandre avslutta eg. Han var helt enig.

 

Sommerklem fra Annabell fredsarbeider 🙂

Reader Interactions

Comments

  1. Takk for utrolig fin lesing Så fin måte å løse det på. Tror de fleste, av ren frustrasjon og bekymring for egen pode, hadde valgt pappan sin første løsning. Men som også er den som, som regel i lengden, fungerer dårlig

  2. Nok en gang er jeg imponert over ditt fredsarbeid Annabell! Og jeg applauderer pappan like mye. Det er slik vi får et friskt samfunn.
    Sommerklem fra Nina

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.