Har du sagt ja til å bli forelder, så har du påtatt deg verdens viktigste lederrolle

Annabell-blogg-01

YES! Fredsarbeid i heimen lanseres i dag! På bursdagen til min eldste sønn Magnus.

Jeg hadde håpet at vi skulle klare det til i dag, nettopp fordi FIH ble til pga vår relasjon.

Jeg har lyst å dele litt personlig med deg hvorfor dette konseptet ble til. I dag er Magnus 23 år. Jeg er utrulig stolt av han og det er godt for meg å kunne erkjenne at vi snudde vanskelige barne og tenårings opplevelser til noe svært positivt for oss som familie. Det er også givende og i dag bruke den kunnskapen og erfaringen jeg har til å bidra til at andre familier også kan få snudd vanskelige forhold i sin familie, til å bli harmoniske og velfungerende familier igjen. 

Da Magnus var yngre hadde vi til tider et vanskelig forhold. Jeg kunne være ganske streng mot han, og jeg var rask med å korrigere han hvis han ikke gjorde det jeg mente var riktig. Han hadde helt klart lederegenskaper i seg allerede som ung gutt og han tok lett styring og regi. Ikke at jeg egentlig kan huske at han utøvde disse egenskapene negativt, det var mer at han utfordret meg som også liker meg best i førersetet.

Når ikke vi tar ledelse i hjemmet vil ungene ta det

I dag ser jeg tydelig hvorfor han kunne ta regi, det var fordi jeg og Dagfinn var utydelig i vår lederrolle, som jeg mener foreldrerollen er og bør være. Jeg er fremoverlent og tar lett initiativ og regi her hjemme. Dagfinn er mer «laid back» og har ikke like sterke meninger om hvordan ting skal eller ikke skal være.

AnnabellSitat-ForelderLederoppgave-01

Magnus fanget helt klart opp at vi ikke stod solid side om side som tydelige og forutsigbare foreldre, og dermed trådte han ubevisst inn i lederrollen og utfordret meg. Den gangen ble han syndebukk, og jeg kjeftet fordi han styrte så mye.

A-ha opplevelsen kom en sommerferie

Jeg husker vi var på bilferie en sommer, han var 16 år og hadde begynt å øvelseskjøre. Han heiv seg lett enten bak rattet eller i passasjersetet. Jeg havnet ofte i baksetet. Jeg husker og at han foreslo at vi skulle ta vare på lommepengene hans og Nikolai sine når de holdt på med aktiviteter. Når de ville ha pengene tilbake så husket vi alltid forskjellige beløp. Jeg ble mer og mer frustrert og irritert på ting som skjedde.

Men så tok jeg grep, jeg inviterte Dagfinn med på kafe også sa jeg til han hva jeg opplevde som foregikk.

Jeg sa at jeg ser at vi to er utydelige ledere for guttene våre, og jeg trur det skaper forvirring for dem. Jeg sa: Jeg ser at Magnus har masse lederegenskaper og jeg vet at de som har det, lett kan havne i uformell ledelse posisjon når den eller de som er ledere blir utydelig i sine roller. Jeg sa at jeg ønsket at vi skal bli mer bevisst på vår rolle overfor guttene våre. Jeg trenger å tre litt tilbake og du trenger å komme mer frem. Jeg foreslo at vi skulle snakke med guttene og at vi skulle beklage til dem at vi hadde vært utydelig på hvilke regler vi skulle ha i ferien.

Vi gikk tilbake til hotellet og ba guttene om en samtale. Vi var vennlig mot dem og sa at vi beklaget at vi ikke hadde sagt noe om hvordan ting skulle være i ferien.

Vi sa at vi ville at de skulle ta vare på lommepengene sine selv og vi blei enig med Magnus om at han skulle avtale med oss når han skulle øvelseskjøre, ellers skulle de begge sitte i baksetet.

AnnabellSitat-BehovKritikk-01

Det her kan kanskje høres banalt ut… men det hadde stor effekt på oss som familie. Magnus slapp å være syndebukk, det er en belastende rolle å stå i. Vi tok ansvar for hvorfor enkelte situasjoner skapte irritasjon og misnøye, VI hadde ikke vært tydelig på «spillereglene.» Resten av ferien husker jeg ble utrulig hyggelig. Det var godt for meg å tre litt tilbake og det var viktig både for Dagfinn, meg og gutten at han tok mer plass som ektemann og pappa.

Ungene speiler som regel sine foreldre

Ungene er alltid et speilbilde på det som foregår i familien. Det krever villighet og litt selvinnsikt og se på seg selv hva det er de speiler. I dette tilfelle speilet Magnus som sagt vårt utydelige lederskap.

Så i stedet for å peike på han og si: du styrer og dominerer så mye. Så rettet vi tilslutt fingeren tilbake på oss selv og sa, beklager gutter at VI ikke har sagt noe om hvordan ting skal være i ferien.

Del i kommentarfeltet hva du mener de to viktigste oppgavene du som forelder har, så kan vi lære av hverandres erfaringer.

Reader Interactions

Comments

  1. Som mann til Annabell og pappa til Magnus og Nikolai kan jeg bare underskrive på at tydelighet virker. Noen få, enkle regler hvor jeg og Annabell var enige om “sammen” som foreldre renset lufta for misnøye, og siden har vi høstet fruktene ved at i dag er guttene trygge og empatiske.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.