BAK ENHVER FRUSTRASJON LIGGER DET ALLTID ET UDEKT BEHOV, ALLTID
Eg fikk en rørende mail fra en av dokker lesere. Ei ung mor spør hvordan ho kan håndtere kritikk fra sin pappa som blir sjalu på svigerforeldrene for at han opplever at dattera er mer hos de enn hos han.
Det første som slo meg var at eg fikk litt ondt i hjertet av hennes ”gamle” far, eg les med en gang mellom linjene at han er utrulig glad i datteren og barnebarna sine.
Dessverre kommer det ut feil. Dette er den måten de fleste av oss kommuniserer ut våre frustrasjoner på. Vi kjenner at vi er lei oss, sint eller frustrert også kommer det ut som kjefting eller bebreidelser.
Vi er ikke bevisst og har heller ikke lært at bak disse følelsene ligger det alltid udekte behov.
Når vi blir klar over det og klarer å uttrykke behovet istedet, så er det så mye enklere for mottaker å respondere.
Hvis denne fine pappaen hadde klart å sagt til sin datter: jeg er så utrulig glad i deg og barnebarna også føler jeg meg ensom no som du har fått deg egen familie, skulle så ønske at du hadde tid til å komme på besøk litt oftere.
Så trur jeg datteren ville reagert med ømhet og forståelse for sin far.
Da kunne responsen blitt: åhhh så godt å høre pappa, jeg er utrulig glad i deg også. Jeg håper av hele mitt hjerte at du vet det, jeg har bare vært ei litt sliten småbarnsmamma i det siste. Du må aldri være i tvil om at du betyr noe mindre for meg enn mine svigerforeldre. DU er og blir verdens beste pappa for meg.
Når den ene velger å vise seg sårbar og åpne sitt hjerte, så er min erfaring at den andre tar i mot og åpner sitt hjerte tilbake.
Det krever storsinn å høre bak ordene til den som er lei seg, de gangene vi får det til så praktiserer vi fredsarbeid i familien på et svært høyt nivå.
Dette er ofte med på å knytte oss tettere sammen og helbrede sår som har oppstått i relasjon.
Er DU en ekte fredsarbeider så tar du initiativ til en sånn samtale i møte med den som har bebreidet deg.
Da kan dialogen høres sånn her ut: pappa jeg har tenkt på vår siste samtale der du sa til meg at du trudde jeg brydde meg mer om mine svigerforeldre enn om deg. Jeg er lei meg for at du har opplevd det sånn og jeg ønsker av hele mitt hjerte å forsikre deg om at det ikke stemmer. DU er og blir verdens beste pappa for meg, jeg beklager at jeg har vært fraværende sånn at du faktisk er blitt litt usikker på hva du betyr for meg.
Jeg har bare vært sliten og opptatt med ungene derfor har jeg ikke besøkt deg så ofte som jeg gjorde tidligere.
Eg trur med stor sannsynlighet at pappaen vil senke skuldrene og si noe sånt som: så godt å høre, du trenger ikke å beklage. Eller jeg forstår at du er inne i en slitsom periode no, jeg kan også bli flinkere å besøke deg. Eller han sier: åh så godt det var med denne samtalen, jeg føler meg litt ensom og mener ikke å legge stein til byrde, jeg vil bare at du skal vite at du og ungene er det viktigste og mest dyrebare i livet mitt.
Poenget mitt med disse forslagene er å vise at når en av oss velger å kommunisere kjærlig og lytte bak ordene som blir sagt, så øker det sannsynligheten veldig for at man forsones mye raskere.
Eg har ett motto når det tilspisser seg i møte med meg og noen som betyr mye for meg:
Vil eg har rett eller vil eg være lykkelig?
Den som vil ha rett velger ofte bort en fredelig dialog, den som vil være lykkelig viser alltid storsinn og kommuniserer mye kjærligere og vennligere.
Min overbevisning er at dette er veien til fred mellom oss mennesker.
Hva står i veien? Kun vårt ego 🙂
Håper at du fikk noen tips og ideer til hvordan du kan kommunisere ut en frustrasjon på en mer hensiktsmessig måte eller hvordan du kan møte en som kommer ut med sin frustrasjon til deg, på en god og vennlig måte.
Ønske dokker alle ei kjempekoselig helg.
Klem fra Annabell 🙂