Du har verdens viktigste lederoppgave.
Eg trur ett av våre største ønsker som forelder er å bidra til at ungan våres har det godt med seg sjøl og trives sammen med andre. Korsen kan vi som foreldra bidra til at dette ønsket blir en realitet?
Eg hadde en visjon med mitt foreldreskap, eg satte meg ned en dag og tenkte ka vil eg oppnå som mor til våres to sønna? Svaret eg ga meg sjøl var: eg ønske å sleppe ut ansvarsfulle og empatiske unge menn ut i samfunnet. Det vet eg at vi har fått til, mission completed.
Eg strevde de første barneåran som mor, eg var for autoritær og for kontrollerende. Takk og pris hadde eg sjølinnsikt og ydmykhet i bagasjen i tillegg til disse to mindre flatterende egenskapan. Så da våres to sønna tok opp med meg at dem syns eg var uforutsigbar som mor, og at dem ikke visste når eg gikk fra godt humør til å bli sur eller sint, så gjorde det enormt inntrykk på meg. Faktisk så stort at eg lovte dem der og da at eg aldri mer skulle snakke til dem på en ufin, frekk eller autoritær måte. Det løftet har eg holdt i 13 år og det akte eg å holde livet ut.
Når eg ”landa” og kom mer på plass i meg, så landa guttan gradvis mer og mer i seg. Eg har sagt det flere ganger før, du er og blir en rollemodell for dine barn, så måten du er på, oppføre deg på hjemme og ute blant folk og måten du snakke til dem på kommer til å forme dem på godt og ondt. Er du en empatisk, ansvarsfull og høflig forelder, ja så vil eg bli sjokkert hvis du sa til meg at ditt barn eller din ungdom er frekk eller uhøflig. Kor har ho eller han i tilfellet lært det?
Det er din jobb å sette sunne grenser for ditt barn og din ungdom, så hvis du ikke sier fra om rett og galt, så betyr det i praksis at du lærer dem å kjøre på rødt og stoppe på grønt, det vil i neste omgang bety at dem får trøbbel når dem skal ut og fungere sammen med andre mennesker i samfunnet.
Å være grensesettende og å lære dem ka som gjelder heime, på skolen og i andre sammenhenger kan bidra til gode sosiale egenskaper og mestringsfølelse hos både dem og deg.
Er det nokka vårt samfunn aldri får nok av, så er det som sagt ansvarsfulle og empatiske menneska. Da har du ikke bare tatt din foreldreoppgave på alvor men du har påtatt deg nokka som er myyyye større, du har påtatt deg en langsiktig og utrulig viktig lederoppgave.
I mine øya så er foreldrerollen verdens viktigste lederjobb. Korsen anna bedrift leder man mennesker i minst 20 år og har ansvaret for hvordan de klarer seg gjennom mange faser i livet og ansvaret for hvordan de påvirker de rundt seg? Ingen, så vidt eg vet…
Når denne tankegangen gir mening for deg, så vil synet på ditt foreldreskap endre seg. I hvertfall gjorde det det for meg. Når eg endra meg og min måte å snakke til dem på og oppføre meg på, ja så begynte gradvis hele familiedynamikken å endre seg.
Eg har jobba med lederveiledning i mange år, dette ser eg ute på arbeidsplassene eg er på også, når leder justerer sin lederstil og kommunikasjon så får ho eller han ny respons hos sine medarbeidere. Blir du tryggere i din lederrolle enten det er hjemme eller på jobb, så vil de du skal lede plukke dette opp og respondere på den du er.
Under min gestaltutdanning så lærte vi at vi blei til i lag, altså at du blir til i møte med den andre.
Eksempel: hvis du har med en sur og kritisk person å gjøre så vil du respondere annerledes på ho eller han enn om en snakker vennlig og kommer med et forslag til deg. Gir dette mening? Du blir sannsynligvis sur, irritert eller provosert i møte med den første og glad eller entusiastisk sammen med nummer to.
Likens er det med ditt barn eller din ungdom, måten DU er på i møte med ho eller han vil avgjøre korsen dem respondere i møte med deg.
Tenk gjennom ditt lederskap, er du mest:
- Autoritær
- Kontrollerende
- Kritisk
- Støttende
- Engasjert
- Vennlig
- Nysgjerrig
- Eller nokka anna som ikke eg kommer på…
Jo mer bevisst du blir på deg sjøl og ditt lederskap, jo mer kan du justere deg sjøl og jo bedre valg kan du ta.
Den aller beste og mest effektive måten og endre din håpefulle på, er å endre deg.
Har du høy grad av sjølinnsikt så er du kanonheldig for da har du mange flere valgmuligheter enn om du har liten grad av sjølinnsikt.
Korsen vet vi om vi har høy eller lav grad av sjølinnsikt? For meg er det sånn at jo flere tilbakemeldinger du har fått fra dine omgivelser som du kjenner igjen, jo mer tyder det på at din sjølinnsikt er god. Jo oftere du har behov for å forsvare deg eller nekte på tilbakemeldinger du får fra familie, venner og kollegaer, jo mer tyde det på at du har lav grad av sjølinnsikt.
Den gode nyheten er at alt vi er villig til å jobbe med, har vi mulighet til å bli god på.
Eg har trent to ganger daglig i hele mitt liv, derfor er eg i knakende god form. Eg tar en halv situps når eg står opp om morran, den fullføre eg når eg legg meg om kveldan. Derfor har eg en kropp som enhver sumobryter vil misunne meg. 🙂
Klem fra Annabell
Ps. Håper du blei inspirert og ikke irritert.