I dag har jeg hatt en utrulig hyggelig samtale med min yngste sønn og hans bestekompis. Begge blir 21 i år. Vi har diskutert politikk, skole, ledelse, foreldrerolle og kampsport. Det var fire svært meningsfylte timer. Mobiler var lagt bort og vi snakket sammen på gammelmetoden, face to face. Funka som bare det.
Begge guttene er veldig historie interessert, og hadde interessante tanker og refleksjoner om både nasjonal og internasjonal politikk. Vi hadde forskjellig syn og opplevelser på noen områder og var enig på andre områder.
Det var to ting som gjorde disse timene så hyggelig, det ene var at vi alle tre evnet å være uenig og samtidig lytte interessert på hverandre. Ingen ufine kommentarer, som ofte er mer regelen enn unntaket når man er politisk uenig. Jeg tenkte faktisk etterpå at jeg skulle ønske meg et debattprogram der politikerne lyttet interessert og respektfullt til hverandres ideologi.
Jeg tror at når vi virkelig lytter interessert, så er vi mer åpen for nyorientering og læring. Jeg kjente at jeg fikk noen nye tanker og a-ha opplevelser etter vår lille debatt.
Det andre var at alle tre var i mottaker (læring) modus, altså at vi tok inn og reflekterte over synspunkter og meninger som den andre hadde på forskjellige områder.
De hadde sine klare styrker ut i fra interesser, hva de jobber med og erfaringer. Begge to jobber med barn. Jeg lot meg imponere over høy bevissthet og godt forankra verdisyn som de begge hadde i forhold til barn.
Jeg hadde min styrke i forhold til utdanning, jobberfaring og interesse for kommunikasjon og relasjonsforståelse.
Jeg delte med dem hvordan kritikk og motstand bør håndteres, og sa «Gå med motstand så opphører den».
Hva mener du med det? Spurte de nysgjerrig. Jeg kom med noen eksempler der jeg sjøl hadde fått kritikk.
Jeg sa til dem at jeg alltid takker den som kritiserer meg for at han sier dette direkte til meg. Da går alltid lufta ut av den andre og vi kan diskutere rolig og saklig videre.
Kompisen til min sønn ville teste dette ut på meg for å kjenne hvordan det opplevdes, så han gikk inn i en rolle der han forestilte seg at han var min kollega også sa han: “Annabell, jeg er utrulig skuffa over at du aldri rydder etter deg når du har brukt utstyret på klasserommet.”
Jeg svarte: “Tusen takk for at du kom direkte til meg, det her skal jeg skjerpe meg på.”
Så spurte jeg han hva som skjedde med han når jeg møtte han på den måten. Han svarte at han ble litt satt ut fordi han hadde mobilisert for en krangel, og nå visste han ikke hva han skulle si…. «Nettopp», sa jeg. «Det er det som skjer.»
Han var ikke hundre prosent overbevist, så han ville vi skulle spille ut to andre tenkte tilfeller.
Han fikk samme a-ha begge gangene. Plutselig sier guttene, som begge driver med Tae Kwon Do, «Det her er jo akkurat samme prinsippet som i kampsport».
Så hoppet de ut på gulvet for å vise meg at slag ikke hadde noen effekt når den andre gikk med retningen som handa eller foten kom med.
«Hurtighet vinn alltid over styrke lærte de meg», «Yes -samme som i konfrontasjon eller konflikt» svarte jeg. Den som er kjapp i hodet og snartenkt vinner alltid over den som er “primitiv” og vil kverulere og fighte.
De hadde med seg noen nye redskaper til bruk både på jobb og i vennekretsen.
Jeg hadde lært noen nye triks i tilfelle jeg skulle bli overfalt en mørk kveld.
Har DU en erfaring der du enten har bitt på agn i en krangel, eller der du har gått med motstand?
