Annabell

MOBBINGA TOK SLUTT ETTER 1 TIME MED FREDSARBEID

10. June 2018 By Annabell 3 Comments

Førr ei tid tilbake tok en pappa kontakt med meg fordi sønnen hans blei plaget på skolen av en litt eldre gutt. Hans sønn var 10 år, den andre var 12. Faren var svært oppskaket da han ringte meg og ba om råd.

Jeg har snakket med skolen, men det hjelper ikke. Han fortalte at den eldste gutten brukte å plage hans sønn til og fra skolen og han hadde ødelagt en jakke og skolesekken til hans sønn.

No er nok, nok sa han. Jeg har bestemt meg for å hanke inn Petter og si han noen svært alvorlige gloser. Etterpå kommer jeg til å dra til foreldrene hans og fortelle dem hvor skapet skal stå. Min sønn Erik tør snart ikke å gå på skolen mer.

Jeg lyttet til faren og spurte om han visste noe om familiesituasjonen til Petter? Ja, jeg vet at faren hans flyttet da han var liten og at det har vært mye utskifting av stefedre og stemødre, så det er nok mye styr i familien hans sa han.

Ok, svarte eg. Eg regna nesten med at det måtte være noe sånt. Hvorfor det spurte faren. Jo fordi eg trur ikke barn som kommer fra stødige hjem med stabile foreldre og som får den omsorgen de trenger har behov for å utagere på den måten du beskriver, svarte eg.

Dette kan jeg ikke stå å se på, fortsatte han. Nei, det skal du overhodet ikke. Det er kjempefint at du har tatt kontakt med meg. Ettersom du har gjort det, så regner eg med at du vet noe om min filosofi og tankegang rundt dette sa eg. Ja, svarte han. Men jeg håper ikke du har tenkt å be meg om ikke å ta dette opp. Det har eg ikke tenkt, svarte eg vennlig og smilte i telefon. No vil eg at du lytter til mitt forslag sa eg rolig. Eg vil at du tar kontakt med en eller begge foreldran til Petter og be om å få en samtale med dem og han. Det har flere prøvd før, svarte faren og det har aldri nyttet. Ok, svarte eg. Men no skal du gjøre nokka på en anna måte og det kommer dem til å reagere annerledes på, fortsatte eg like rolig.

Eg vil at du ringer dem og er rolig og høflig på telefon, spør om du og Erik kan få komme på besøk. Si at du vet at Petter og Erik har det litt tøft i lag på skolen og at du ønsker at dokker voksne skal hjelpe guttene å ordne opp i dette. Si videre at du overhodet ikke er ute etter å ta noen, hverken Petter eller de som foreldre. Faren lytta og lurte på om eg mente at Petter ikke skulle få noen konsekvenser eller reaksjoner for sin oppførsel.

Eg har kun ETT FOKUS sa eg, det er at vi forsøker å hjelpe guttene sånn at begge kan ha det godt på skolen. No er dem to som har det ondt, sa eg. Det er ikke godt for Erik å bli plaga og det er ikke godt for Petter å være den som plager.

Begge er barn og det er vi voksne som må hjelpe dem når ting er blitt så vanskelig. Hva skal jeg si til Petter, spurte faren. Du skal si at du vet at han ikke har vært snill med Erik, du skal være rolig og si at du ikke er kommet for å kjefte men for å hjelpe han og Erik sånn at begge to kan ha det bra på skolen. Du kan spørre Petter om det er nokka Erik har gjort som han reagerer på. Si til han at du vet at han er veldig flink å spille fotball og at han kan være et forbilde for de yngre guttene på fotballbanen.

Eg fikk faren på trua til å ta kontakt med foreldrene. De møttes og faren til Erik valgte å bruke de rådene eg hadde gitt han. Petter var stille og spak under samtalen. Da de skulle gå, kom han etter Erik og ba han om unnskyldning. Faren ringte meg dagen etter møtet og fortalte om hele hendelsesforløpet. Foreldrene til Petter hadde vært veldig imøtekommende og de hadde oppfordret sønnen sin til å bruke denne sjansen til å orden opp. Jeg ba begge guttene om å si noe til hverandre som de mente den andre var god på sa han, det hadde begge to fått til. Erik hadde også sagt at han var lei seg og gruet seg for å gå på skolen og at han ønsket å bli like flink å spille fotball som Petter var, han hadde lyst å være med dem å spille i friminuttene. Det hadde Petter sagt ja til. Som sagt, da de skulle gå så kom Petter etter dem og ba om unnskyldning.

Eg blei utrulig glad da faren ringte meg for å fortelle om hendelsesforløpet. Han var litt usikker på om han skulle følge dette mer opp eller bare la det ligge. Eg foreslo at han ringte foreldrene og takket for at han og Erik hadde fått komme og at de blei mottatt så godt, også ba eg han si til Petter at han var imponert over kor modig han var som stilte opp og kor stort det var av han å be om unnskyldning. Si at du er stolt av han og si at han alltid er velkommen til dokker på besøk om han har lyst. Faren likte det eg sa, og sa at dette skulle han gjøre, han likte denne måten å håndtere det på.

Eg sa til faren, eg lover deg at du no har bidratt til at 2 gutter har det mye bedre både inni seg og med de rundt seg enn de har hatt på lenge. I tillegg har dokker som foreldre vist guttene dokkers en helt ny måte å løse opp i vanskelige saker på. Eg vil bli svært overrasket hvis eg får høre at Petter plager Erik eller noen andre etter denne seansen. Faren var enig med meg.

Han takka meg for veiledninga, eg takka han for at han bidro til å føre dette arbeidet videre ut i samfunnet. Det er dette eg brenner for sa eg, tusen tusen takk for at DU valgte ei fredelig løsning. Jo flere vi får spredd dette til jo færre er det som går til «krig» med hverandre avslutta eg. Han var helt enig.

Sommerklem fra Annabell fredsarbeider 🙂

Gi ditt barn bedre selvfølelse.

19. November 2017 By Annabell Leave a Comment

Du har verdens viktigste lederoppgave.

Eg trur ett av våre største ønsker som forelder er å bidra til at ungan våres har det godt med seg sjøl og trives sammen med andre. Korsen kan vi som foreldra bidra til at dette ønsket blir en realitet?

Eg hadde en visjon med mitt foreldreskap, eg satte meg ned en dag og tenkte ka vil eg oppnå som mor til våres to sønna? Svaret eg ga meg sjøl var: eg ønske å sleppe ut ansvarsfulle og empatiske unge menn ut i samfunnet. Det vet eg at vi har fått til, mission completed.

Eg strevde de første barneåran som mor, eg var for autoritær og for kontrollerende. Takk og pris hadde eg sjølinnsikt og ydmykhet i bagasjen i tillegg til disse to mindre flatterende egenskapan. Så da våres to sønna tok opp med meg at dem syns eg var uforutsigbar som mor, og at dem ikke visste når eg gikk fra godt humør til å bli sur eller sint, så gjorde det enormt inntrykk på meg. Faktisk så stort at eg lovte dem der og da at eg aldri mer skulle snakke til dem på en ufin, frekk eller autoritær måte. Det løftet har eg holdt i 13 år og det akte eg å holde livet ut.

Når eg ”landa” og kom mer på plass i meg, så landa guttan gradvis mer og mer i seg. Eg har sagt det flere ganger før, du er og blir en rollemodell for dine barn, så måten du er på, oppføre deg på hjemme og ute blant folk og måten du snakke til dem på kommer til å forme dem på godt og ondt. Er du en empatisk, ansvarsfull og høflig forelder, ja så vil eg bli sjokkert hvis du sa til meg at ditt barn eller din ungdom er frekk eller uhøflig. Kor har ho eller han i tilfellet lært det?

Det er din jobb å sette sunne grenser for ditt barn og din ungdom, så hvis du ikke sier fra om rett og galt, så betyr det i praksis at du lærer dem å kjøre på rødt og stoppe på grønt, det vil i neste omgang bety at dem får trøbbel når dem skal ut og fungere sammen med andre mennesker i samfunnet.

Å være grensesettende og å lære dem ka som gjelder heime, på skolen og i andre sammenhenger kan bidra til gode sosiale egenskaper og mestringsfølelse hos både dem og deg.

Er det nokka vårt samfunn aldri får nok av, så er det som sagt ansvarsfulle og empatiske menneska. Da har du ikke bare tatt din foreldreoppgave på alvor men du har påtatt deg nokka som er myyyye større, du har påtatt deg en langsiktig og utrulig viktig lederoppgave.

I mine øya så er foreldrerollen verdens viktigste lederjobb. Korsen anna bedrift leder man mennesker i minst 20 år og har ansvaret for hvordan de klarer seg gjennom mange faser i livet og ansvaret for hvordan de påvirker de rundt seg? Ingen, så vidt eg vet…

Når denne tankegangen gir mening for deg, så vil synet på ditt foreldreskap endre seg. I hvertfall gjorde det det for meg. Når eg endra meg og min måte å snakke til dem på og oppføre meg på, ja så begynte gradvis hele familiedynamikken å endre seg.

Eg har jobba med lederveiledning i mange år, dette ser eg ute på arbeidsplassene eg er på også, når leder justerer sin lederstil og kommunikasjon så får ho eller han ny respons hos sine medarbeidere. Blir du tryggere i din lederrolle enten det er hjemme eller på jobb, så vil de du skal lede plukke dette opp og respondere på den du er.

Under min gestaltutdanning så lærte vi at vi blei til i lag, altså at du blir til i møte med den andre.

Eksempel: hvis du har med en sur og kritisk person å gjøre så vil du respondere annerledes på ho eller han enn om en snakker vennlig og kommer med et forslag til deg. Gir dette mening? Du blir sannsynligvis sur, irritert eller provosert i møte med den første og glad eller entusiastisk sammen med nummer to.

Likens er det med ditt barn eller din ungdom, måten DU er på i møte med ho eller han vil avgjøre korsen dem respondere i møte med deg.

Tenk gjennom ditt lederskap, er du mest:

Autoritær
Kontrollerende
Kritisk
Støttende
Engasjert
Vennlig
Nysgjerrig
Eller nokka anna som ikke eg kommer på…

Jo mer bevisst du blir på deg sjøl og ditt lederskap, jo mer kan du justere deg sjøl og jo bedre valg kan du ta.

Den aller beste og mest effektive måten og endre din håpefulle på, er å endre deg.

Har du høy grad av sjølinnsikt så er du kanonheldig for da har du mange flere valgmuligheter enn om du har liten grad av sjølinnsikt.

Korsen vet vi om vi har høy eller lav grad av sjølinnsikt? For meg er det sånn at jo flere tilbakemeldinger du har fått fra dine omgivelser som du kjenner igjen, jo mer tyder det på at din sjølinnsikt er god. Jo oftere du har behov for å forsvare deg eller nekte på tilbakemeldinger du får fra familie, venner og kollegaer, jo mer tyde det på at du har lav grad av sjølinnsikt.

Den gode nyheten er at alt vi er villig til å jobbe med, har vi mulighet til å bli god på.

Eg har trent to ganger daglig i hele mitt liv, derfor er eg i knakende god form. Eg tar en halv situps når eg står opp om morran, den fullføre eg når eg legg meg om kveldan. Derfor har eg en kropp som enhver sumobryter vil misunne meg. 🙂

Klem fra Annabell

Ps. Håper du blei inspirert og ikke irritert.

Spør tenåringen din, hva setter du mest pris på med meg som forelder?

19. November 2017 By Annabell Leave a Comment

SPØR TENÅRINGEN DIN, HVA SETTER DU MEST PRIS PÅ MED MEG SOM FORELDER?

Eg spurte våre sønner på 23 og 26 år hva de har satt mest pris på med meg som mamma.
Begge svarte det samme, enda de ikke var i lag da eg spurte dem. De sa; at du alltid har vært støttende og tatt deg tid til å snakke med oss når vi har hatt det vanskelig. Eldstegutten sa: ”eg føle meg alltid bedre etter en samtale med deg når eg ringer hjem.” Yngstekaren sa: ”Du har aldri tillatt oss å gå i offerrollen, du har bedt oss å ta ansvar for de tingene som vi kan styre sjøl.” Syns du det har vært for strengt? Spurte eg, nei, det har vært bra sa han.

Hva er poenget med å spørre sånne spørsmål? Eg tenker at nettopp det å spørre ungan dine eller ektefellen din om HVA de setter MEST PRIS PÅ MED DEG, gjør både dem og deg bevisst på dine kvaliteter som forelder og partner. Det vi fokuserer på øker ofte sjansen for at vi gjør mer av.

Når du og dem blir klar over dine styrker og hva de faktisk setter mest pris på med deg, så vil du bevisst kunne bruke disse kvaliteten mer i møte med dem. Når du møter din familie på en måte som de verdsetter ved deg, så vil det påvirke dem til ubevisst å respondere positivt tilbake.

Vi snakker ofte om å spille hverandre god i idrettssammenheng eller i jobbsammenheng. Dessverre har familien en tendens til å bli vår salderingspost, der tar mange ut en dårligere versjon av seg selv, vi er ofte sliten når vi kommer hjem og når vi er sliten så blir lunta kortere og humøret dårligere.

Eg bestemte meg for noen år siden å ha en visjon for hvordan eg ville vi som familie skulle ha det i lag. Min visjon blei at eg ønska at vi skulle være mer i godt humør enn i dårlig humør når vi var sammen. Denne visjon fikk eg et eierforhold til, så når eg og min mann krangler så kommer eg ofte på visjonen min, og da bruker eg å spørre meg sjøl, vil eg ha rett og vinne denne krangelen eller vil eg være lykkelig? Eg ende i 90 prosent av tilfellene på at eg vil mye heller være lykkelig. Den beslutningen gjør at eg begynner å kommunisere annerledes enn om eg vil ha rett.

Jo mer bevissthet du utvikler jo mer valgfrihet får du. Så når eg blei bevisst at eg heller ville være lykkelig enn å ha rett ( = å ha behov for å vinne), så kunne eg velge å flire, spøke eller avslutte en krangel som ikke fører oss nærmere hverandre.

Dette krever at du er villig til å ta i bruk noen svært flatterende egenskaper hos deg selv:

Ydmykhet
Raushet
Overbærenhet

Det du vinner på å bruke disse er:

Kjærlighet
Nærhet
Bedre relasjoner
Mer respektfulle og meningsfylte samtaler

Jo oftere du bruker disse egenskapene, jo mer naturlig blir det for deg og jo mer automatisert vil det være for deg å snakke vennlig og respektfullt til de fleste rundt deg.

Selvsagt ikke alltid, men hvis eg skulle driste meg til å være rimelig ubeskjeden, så trur eg med hånda på hjertet eg kan se deg i øyan og si at dette er mer regelen enn unntaket for mitt vedkommende.

Bonusen du vil oppleve med å øke din bevissthet rundt egen kommunikasjon er:

AT DU BLIR EN UTRULIG FLOTT ROLLEMODELL FOR DINE UNGER.

Eg love, dem kommer til å kopiere deg. Dem gjør det allerede, er du fornøyd med det du ser i dag, så har du vært en fin rollemodell. Ønsker du at dem oppførte seg bedre? Endre din kommunikasjon.

Du har sikkert hørt sangen til Michael Jackson, The only man I can change is the man in the mirror.

For meg kunne den sangen vært tittelen på Fredsarbeid i heimen visjonen min.

Et lite sitat til som forklarer dette budskapet så godt: ” I går var jeg dum og ønsket å endre verden, i dag er jeg klokere og velger å endre meg selv.”

Den dagen dette gir mening for deg og du får til å leve etter denne leveregelen, da vil ditt liv endre seg i svært positiv retning.

Ha en koselig søndag.

Varm klem fra Annabell

Ps. Er det et tema du ønsker eg skal skrive om i forbindelse med tydelig og vennlig kommunikasjon, send meg gjerne en liten mail, kult hvis DU blir den som inspirerer meg til neste mail. 🙂

Kor kommer følelsene dine ifra…

19. November 2017 By Annabell Leave a Comment

KOR KOMMER FØLELSENE DINE FRA…

Tenk om du aldri mer vil oppleve at andre mennesker vil irritere vettet av deg.

JIPPI! Førr en luxusfølese. Nesten bedre enn å vinne i lotto 🙂

Eg har brukt utrulig mange år av mitt liv på å irritere meg grønn på enkelte folk OG på å oppleve at noen sårer meg ganske mye. Det eg vet er at de andre kan egentlig ikke irritere meg, MEN det ser virkelig sånn ut (på en dårlig dag, om du skjønner). Det som er fakta er at alt du og eg føler kommer ene og alene fra våres egne tanker.

Hæææ!? Er det rabla førr nordlendingen, tenker du kanskje…Nei, det er ikke det.

Det er bare det at vi lever i en fantasi eller illusjon om at andre mennesker kan putte følelser inni oss.

Hvorfor ser det sånn ut? Jo fordi når vi er sammen med andre og de oppfører seg på en måte som vi ikke syns nokka om, så reagerer vi negativt på dem og dette skaper ubehagelige følelser i oss.

Du henger med så langt regner eg med.

La meg ta deg med på et lite tankeeksperiment; la oss si at du og eg er gode venner, vi er på besøk hos en felles venn av oss to. Denne kompisen begynner å kjefte for at vi kom for seint til middagsavtalen vi hadde med han. Han beskylder oss for å være frekk, ikke til å stole på og han sier vi kan ryke og reise, for han gidd ikke være sammen med folk som aldri holder avtaler.

Vi to forlater huset og begynner å diskutere hendelsen. Eg sier til deg: ”Guri meg kor sint han blei og for en utrulig ufin måte han snakket til oss på, eg fikk faktisk ondt i magen og blei utrulig lei meg over å bli snakka sånn til.”

Du svarer: ”Nei det gjorde ikke jeg. Jeg tenkte han må ha hatt en skikkelig dårlig dag, dette virker veldig ulikt han. Jeg trur han blir å ringe oss igjen i morra å beklage utbruddet. Jeg bekymrer meg ikke over dette. Kan ikke vi to gå på en kafe og spise istedet.”

Hvis ”vår felles venn” har den krafta at HAN kan få deg og meg til å føle oss på den ene eller andre måten…hvorfor er det da sånn at han får meg til å bi litt redd og lei meg, mens du ikke føler ubehag over dette sinneutbruddet?

Jeg trur det skyldes at du og eg har to helt forskjellige tanker om situasjonen som oppstod. Mine tanker (som eg kanskje ikke er bevisst engang) er, eg syns ikke andre skal snakke ufint og rope, for det syns eg er dårlig folkeskikk og det virker skremmende på meg. Disse tankene vil utløse et sett med følelser i meg. I dette tilfellet utløser disse tankene en følelse av frykt og lei-meg-tanker.

Du har et tankesett som kanskje er mer sånn her; folk har gode og dårlige dager, om du er tett på noen på deres dårlige dag, så anfekter det ikke deg. Du vet at det går over og du blir ikke spesielt påvirket av det.
Ditt tankesett rundt dette skaper ikke tankestøy (som frykt, sinne, frustrasjon ofte er).

Derfor vil du og eg ha to vidt forskjellige opplevelser enda vi er i nøyaktig samme situasjon.

Vi føler det VI selv tenker i øyeblikket, men vi trur vi føler det den andre sier og gjør på det tidspunktet.

Mitt poeng er ikke at det er feil å føle frykt, sinne eller frustrasjon. Det er bare en følelse på lik linje med glede, entusiasme eller en annen mer positiv følelse.

Eg prøver heller ikke å få deg til å tru at du aldri mer skal bli sint, lei deg eller frustrert igjen. Selvsagt kommer vi alle til å føle på disse følelsene hele livet, i større eller mindre grad, nettopp av den enkle grunn at vi alle mennesker hele tiden tenker tanker.
Eg har hørt at vi tenker ca 60 – 90 tusen tanker i løpet av en dag, men de tankene som skaper følelser i oss er de tankene vi ubevisst eller bevisst stopper opp med og gir fokus til.

Det er de tankene vi føler (eller sagt på en annen måte, det er de tankene vi kjenner følelsen av.)

Eg ønsker kun å utfordre deg på om du og kan leke med tanken om at dine følelser kommer fra dine tanker og ikke fra svigermor, partner, unger eller sjefen.

Se om du kan legge merke til i løpet av dagen i dag eller noen dager fremover om du også kan se/oppdage at dine følelser kommer fra det du tenker på?

Eller er du overbevist om at det er noen utenfor deg som putter følelser inn i deg?

I skrivende stund legger eg merke til at eg smiler og humrer for meg selv, eg tenker på om du kommer til å bli litt provosert eller inspirert av dette innlegget …

Den tanken utløste med engang en litt spent og forventningsfull følelse i meg.

Ha ei strålende uke, og husk du er alltid bare en tanke unna en ny opplevelse eller en ny ide. Dette kan i neste omgang føre til at du gjør nokka nytt som bidrar til at du skaper deg et nytt perspektiv på ditt liv. 🙂

Klem fra Annabell

Bak enhver frustrasjon ligger det alltid et udekt behov, alltid.

19. November 2017 By Annabell Leave a Comment

BAK ENHVER FRUSTRASJON LIGGER DET ALLTID ET UDEKT BEHOV, ALLTID

Eg fikk en rørende mail fra en av dokker lesere. Ei ung mor spør hvordan ho kan håndtere kritikk fra sin pappa som blir sjalu på svigerforeldrene for at han opplever at dattera er mer hos de enn hos han.

Det første som slo meg var at eg fikk litt ondt i hjertet av hennes ”gamle” far, eg les med en gang mellom linjene at han er utrulig glad i datteren og barnebarna sine.

Dessverre kommer det ut feil. Dette er den måten de fleste av oss kommuniserer ut våre frustrasjoner på. Vi kjenner at vi er lei oss, sint eller frustrert også kommer det ut som kjefting eller bebreidelser.

Vi er ikke bevisst og har heller ikke lært at bak disse følelsene ligger det alltid udekte behov.
Når vi blir klar over det og klarer å uttrykke behovet istedet, så er det så mye enklere for mottaker å respondere.

Hvis denne fine pappaen hadde klart å sagt til sin datter: jeg er så utrulig glad i deg og barnebarna også føler jeg meg ensom no som du har fått deg egen familie, skulle så ønske at du hadde tid til å komme på besøk litt oftere.

Så trur jeg datteren ville reagert med ømhet og forståelse for sin far.

Da kunne responsen blitt: åhhh så godt å høre pappa, jeg er utrulig glad i deg også. Jeg håper av hele mitt hjerte at du vet det, jeg har bare vært ei litt sliten småbarnsmamma i det siste. Du må aldri være i tvil om at du betyr noe mindre for meg enn mine svigerforeldre. DU er og blir verdens beste pappa for meg.

Når den ene velger å vise seg sårbar og åpne sitt hjerte, så er min erfaring at den andre tar i mot og åpner sitt hjerte tilbake.

Det krever storsinn å høre bak ordene til den som er lei seg, de gangene vi får det til så praktiserer vi fredsarbeid i familien på et svært høyt nivå.

Dette er ofte med på å knytte oss tettere sammen og helbrede sår som har oppstått i relasjon.

Er DU en ekte fredsarbeider så tar du initiativ til en sånn samtale i møte med den som har bebreidet deg.

Da kan dialogen høres sånn her ut: pappa jeg har tenkt på vår siste samtale der du sa til meg at du trudde jeg brydde meg mer om mine svigerforeldre enn om deg. Jeg er lei meg for at du har opplevd det sånn og jeg ønsker av hele mitt hjerte å forsikre deg om at det ikke stemmer. DU er og blir verdens beste pappa for meg, jeg beklager at jeg har vært fraværende sånn at du faktisk er blitt litt usikker på hva du betyr for meg.
Jeg har bare vært sliten og opptatt med ungene derfor har jeg ikke besøkt deg så ofte som jeg gjorde tidligere.
Eg trur med stor sannsynlighet at pappaen vil senke skuldrene og si noe sånt som: så godt å høre, du trenger ikke å beklage. Eller jeg forstår at du er inne i en slitsom periode no, jeg kan også bli flinkere å besøke deg. Eller han sier: åh så godt det var med denne samtalen, jeg føler meg litt ensom og mener ikke å legge stein til byrde, jeg vil bare at du skal vite at du og ungene er det viktigste og mest dyrebare i livet mitt.

Poenget mitt med disse forslagene er å vise at når en av oss velger å kommunisere kjærlig og lytte bak ordene som blir sagt, så øker det sannsynligheten veldig for at man forsones mye raskere.

Eg har ett motto når det tilspisser seg i møte med meg og noen som betyr mye for meg:

Vil eg har rett eller vil eg være lykkelig?

Den som vil ha rett velger ofte bort en fredelig dialog, den som vil være lykkelig viser alltid storsinn og kommuniserer mye kjærligere og vennligere.

Min overbevisning er at dette er veien til fred mellom oss mennesker.

Hva står i veien? Kun vårt ego 🙂

Håper at du fikk noen tips og ideer til hvordan du kan kommunisere ut en frustrasjon på en mer hensiktsmessig måte eller hvordan du kan møte en som kommer ut med sin frustrasjon til deg, på en god og vennlig måte.

Ønske dokker alle ei kjempekoselig helg.

Klem fra Annabell 🙂

Annabell

Ønsker du å få jevnlig inspirasjon fra meg direkte til din epost?

Ønsker du å få jevnlig
inspirasjon fra meg direkte til din epost?