Ukategorisert

Bak enhver frustrasjon ligger det alltid et udekt behov, alltid.

Image

BAK ENHVER FRUSTRASJON LIGGER DET ALLTID ET UDEKT BEHOV, ALLTID

Eg fikk en rørende mail fra en av dokker lesere. Ei ung mor spør hvordan ho kan håndtere kritikk fra sin pappa som blir sjalu på svigerforeldrene for at han opplever at dattera er mer hos de enn hos han.

Det første som slo meg var at eg fikk litt ondt i hjertet av hennes ”gamle” far, eg les med en gang mellom linjene at han er utrulig glad i datteren og barnebarna sine.

Dessverre kommer det ut feil. Dette er den måten de fleste av oss kommuniserer ut våre frustrasjoner på. Vi kjenner at vi er lei oss, sint eller frustrert også kommer det ut som kjefting eller bebreidelser.

Vi er ikke bevisst og har heller ikke lært at bak disse følelsene ligger det alltid udekte behov.
Når vi blir klar over det og klarer å uttrykke behovet istedet, så er det så mye enklere for mottaker å respondere.

Hvis denne fine pappaen hadde klart å sagt til sin datter: jeg er så utrulig glad i deg og barnebarna også føler jeg meg ensom no som du har fått deg egen familie, skulle så ønske at du hadde tid til å komme på besøk litt oftere.

Så trur jeg datteren ville reagert med ømhet og forståelse for sin far.

Da kunne responsen blitt: åhhh så godt å høre pappa, jeg er utrulig glad i deg også. Jeg håper av hele mitt hjerte at du vet det, jeg har bare vært ei litt sliten småbarnsmamma i det siste. Du må aldri være i tvil om at du betyr noe mindre for meg enn mine svigerforeldre. DU er og blir verdens beste pappa for meg.

Når den ene velger å vise seg sårbar og åpne sitt hjerte, så er min erfaring at den andre tar i mot og åpner sitt hjerte tilbake.

Det krever storsinn å høre bak ordene til den som er lei seg, de gangene vi får det til så praktiserer vi fredsarbeid i familien på et svært høyt nivå. 

Dette er ofte med på å knytte oss tettere sammen og helbrede sår som har oppstått i relasjon.

Er DU en ekte fredsarbeider så tar du initiativ til en sånn samtale i møte med den som har bebreidet deg.

Da kan dialogen høres sånn her ut: pappa jeg har tenkt på vår siste samtale der du sa til meg at du trudde jeg brydde meg mer om mine svigerforeldre enn om deg. Jeg er lei meg for at du har opplevd det sånn og jeg ønsker av hele mitt hjerte å forsikre deg om at det ikke stemmer. DU er og blir verdens beste pappa for meg, jeg beklager at jeg har vært fraværende sånn at du faktisk er blitt litt usikker på hva du betyr for meg.
Jeg har bare vært sliten og opptatt med ungene derfor har jeg ikke besøkt deg så ofte som jeg gjorde tidligere.
Eg trur med stor sannsynlighet at pappaen vil senke skuldrene og si noe sånt som: så godt å høre, du trenger ikke å beklage. Eller jeg forstår at du er inne i en slitsom periode no, jeg kan også bli flinkere å besøke deg. Eller han sier: åh så godt det var med denne samtalen, jeg føler meg litt ensom og mener ikke å legge stein til byrde, jeg vil bare at du skal vite at du og ungene er det viktigste og mest dyrebare i livet mitt.

Poenget mitt med disse forslagene er å vise at når en av oss velger å kommunisere kjærlig og lytte bak ordene som blir sagt, så øker det sannsynligheten veldig for at man forsones mye raskere.

Eg har ett motto når det tilspisser seg i møte med meg og noen som betyr mye for meg:

Vil eg har rett eller vil eg være lykkelig?

Den som vil ha rett velger ofte bort en fredelig dialog, den som vil være lykkelig viser alltid storsinn og kommuniserer mye kjærligere og vennligere.

Min overbevisning er at dette er veien til fred mellom oss mennesker.

Hva står i veien? Kun vårt ego 🙂

Håper at du fikk noen tips og ideer til hvordan du kan kommunisere ut en frustrasjon på en mer hensiktsmessig måte eller hvordan du kan møte en som kommer ut med sin frustrasjon til deg, på en god og vennlig måte.

Ønske dokker alle ei kjempekoselig helg.

Klem fra Annabell 🙂

Prinsessa som ingen kunne målbinde.

PRINSESSA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE.

Det var en gang ei hissig og sint prinsessa som ingen ville leke med, ho beit seg ut med både folk og fe, ja og lærera med.

Kongen og Dronninga visste ikke si arme råd, så de hyra inn både psykologa og pedagoga for å oppdra den temperamentsfulle dattera si.

Men uansett kor hardt de prøvde så var det ingen i hele Kongeriket som klarte å få skikk på prinsessa.

Åran gikk og jenta vokste seg stor og pen, kanskje ikke så ven, men ei vakker prinsessa det var ho blitt. Til slutt så ikke Kongen anna råd enn å love bort prinsessa og halve Kongeriket til den første og beste frieren som klarte å få skikk på dattera hans.

Det kom unge kjekke menn på besøk for å finne lykken hos den hissige og kverulerende prinsessa som alle hadde hørt om.

Alle forsøkte etter beste evne å oppdra den unge frøkna, men uansett kor hardt de prøvde så var det ingen som fikk til å endre vår kjære prinsesse.

Skjønt kjær og kjær fru Blom … Det var ikke mange som syntes for godt om vår vakre, rike lille pike som satt ensom og forlatt på slottet.

En dag nådde nyheten om Kongen som lovte bort prinsessa og halve Kongeriket til den første og beste karen som klarte å få skikk på dattera hans, helt opp til nord. Der bodde det tre brødre. De bestemte seg for å reise sørover for å søke lykken.

Per, Pål og Espen Askeladd het de. Dem kom fra en helt vanlig familie og tenkte at ei vakker ung prinsesse og litt gods og gull kunne vel aldri skade.

De heiv seg på bussen til Tromsø førr å ta fly videre sørover.

Da de ankom Tromsø sa Espen Askeladd: Per og Pål, hør ka som skal starte her.

Ka er det? Spurte brødrene.

Det skal starte ei gestaltutdanning, svarte Espen Askeladd.

Gestaltutdanning? Svarte brødrene i kor, ka i all verden skal du med det?

Åhh æ har slikt å gjøre, æ har slikt å føre sa Askeladden, så litt selvinnsikt klarer æ vel å ta med meg til Kongsdattera.

Dermed satte Espen Askeladd seg på skolebenken i 4 år, mens brødrene koste seg i Tromsø by med et yrende uteliv og flørta med nordnorske studiner.

Endelig blei Espen Askeladd ferdig med utdanninga si, hverken Per eller Pål kunne fatte og begripe ka han skulle med selvinnsikt, men men tenkte de, han om det. Dem var bare glad førr at studian var over så de kunne hive seg på flyet sørover.

Snart skulle de få treffe den vakre prinsessa, Per og Pål mente de no hadde et solid forsprang på lillebroren, siden de hadde flørta og festa i fire somra og fire vintra. Broren som var begynt å finne sæ sjæl, han virka no både sær og annerledes i måten å snakke på syntes de.

Flyturen gikk ikke helt som planlagt, det blei tjukk tåke på Gardemoen, så flyet måtte gå til Trondheim istedet. Her måtte guttan overnatte på hotell til dagen etter.

De rusla rundt i Trondheims by, da roper Espen Askeladd igjen: Per og Pål! Hør ka som starte her.

Ka er det? Spurte brødrene uinteressert.

Det skal være et studie om konflikthåndtering, sa Askeladden.

Konflikthåndtering?! Utbryter brødrene fortvilt, ka i alle daga skal du med det?

Åh æ har slikt å gjøre, æ har slikt å føre, så litt konflikthåndtering kan vel være godt å ha når vi skal møte vår fyrrige prinsesse, svarte han.

Sånn gikk det til at Espen Askeladd fikk plass på studiet og blei i Trondheim et helt år for å lære seg korsen man håndtere konflikta i familien.

Brødrene var nå både lei og blakk etter 4 år med uteliv, så de tenkte at nå var det på tide å få seg en jobb. Hva ville vel imponere ei prinsesse mer enn to kule brødre som kunne skryte av at de hadde jobbet som eiendomsmeglera.

Året gikk fort og plutselig var Espen ferdig med enda et studie. Endelig kunne 3-kløveret hive seg på flyet til Oslo.

De ankom med siste fly. Guttan valgte å sjekke inn på et pensjonat, der lå de i hver si seng og surfa på nettet. Klok av skade valgte ikke brødrene å ta med seg sin impulsive bror ut på byvandring. NO skulle han jaggu ikke komme over mer tull og tøys som forsinket dem i å treffe prinsessa.

Jommen sa æ smør, de hadde ikke før logga seg på nettet før Espen Askeladd rope entusiastisk fra overkøya: HØR! Kjære brødre ka som står på facebook.

Ka som står der? Spurte brødrene oppgitt.

Det går et onlinekurs som heter Fredsarbeid i heimen, svarer Askeladden ivrig.

Fredsarbeid i heimen? Spør brødrene vantro og skeptisk, har ikke du nok med alt det tullet du har holdt på med de siste 5 årene???

No har vi venta i sju lange og sju breie, no får det jaggu være slutt brølte den eldste broren og slo knyttneven i bordet.

Slapp av gutta sa Askeladden, det her er et onlinekurs som æ kan ta i mitt tempo.

Ka i himmelens navn skal du med et sånt kurs? Sa brødrene mer oppgitt enn noensinne.

Åhhh æ har slikt å gjøre æ har slikt å føre, så litt tydelig og vennlig kommunikasjon kan sikkert komme godt med når æ skal snakke med ho som alle er så frustrert over svarte Askeladden.

Og slik gikk det til at Askeladden meldte seg på et 8 ukers onlinekurs der han lærte at den eneste han kan forandre er seg sjøl, han lærte å uttrykke behov istedet for kritikk, han lærte å bli bevisst sine personlige verdia, han lærte om tilgivelse og forsoning og at alt kan sies når formen er god og sist men ikke minst lærte han at bak enhver negativ adferd ligger det alltid en skjult kvalitet. Dette og mere til fylte han opp i ”ryggsekken” sin, og la på vei opp til Kongseteren.

Først skulle Per inn for å forsøke å endre den vrange og kverulante prinsessa.

Oppe i tårnet satt ei ensom og vakker prinsessa, ho hadde venta lenge og var både sur, frustrert og lei da frieren banka på døra.

Hva vil du meg? Sa ho med sur og avvisende stemme. Sånn må du ikke snakke til folk, sa Per og håpet han kunne oppdra prinsessa. DET bestemmer ikke du! Brølte ho tilbake.

Det er ikke rart ingen vil være sammen med deg når du er så ufin og høylytt, svarte Per tydelig fornærmet. Hvis du ønsker å få deg noen venner så bør du nok legge om stilen, sa Per.

Jeg trenger ingen venner! Ropte prinsessa tilbake. DU skal hvertfall ikke være min venn sa ho og fikk Kongen til å følge frieren ut av rommet sitt.

Så var det Pål som skulle i ilden. God dag vakre prinsessa, sa han høflig. Det er ikke nokka god dag her i gården, brølte prinsessa tilbake. Æ liker ikke å bli brølt til svarte Pål og foreslo at de skulle snakke mer sivilisert til hverandre. Jeg er IKKE sivil, jeg ER ei ekte prinsesse og jeg gjør som jeg vil, ropte ho til han.

Det gikk ikke bedre med Pål enn at han beit på agn som prinsessa la ut og plutselig var de begge fast i en krangel som ingen klarte å komme seg ut av. Etter en time med munnhuggeri befalte prinsessa sin far at HAN skulle hive ut den teite nordlendingen.

Prinsessa som nå var blitt i enda dårligare humør, var ikke overbegeistra for at det skulle komme en tredje bror som ønska å forandre og oppdra ho.

Det banka bestemt på døra. KOM INN! Sa prinsessa dritsur.

Espen Askeladd slo døra på vidt gap og utbrøt humoristisk, koffer sitt du inne når alt håp er ute?

What? Tenkte prinsessa, han der virka veldig spesiell. Ho tok seg i å bli litt nysgjerrig på han.

Hva vil du meg? Spurte ho litt småsurt.

Æ vil deg ingenting svarte Askeladden og gikk bort til vinduet.

Prøv deg ikke svarte prinsessa vantro, du som alle andre som har kommet og gått de siste årene, dere er her kun fordi dere vil forandre og få skikk på meg, men det er det INGEN som klarer sa ho og flirte en høy latter.

Askeladden lo med, du er ei viljesterk og standhaftig ung dame svarte han. Sånne kvinnfolk like æ.

Prinsessa blei overrumpla av nordlænningen ho hadde fått på besøk, men tenkte HAN lurer ikke meg, så ho sa: Jeg får hodepine av alle de teite mannfolkene som pappa har sluppet inn, så jeg har kastet alle på dør. Kor bra at du tar vare på helsa di, svarte Askeladden.

Hva feiler det han her tenkte ho, han var ei hard nøtt å knekke. Jeg skal si til pappa at DU har kranglet med meg, så blir HAN å hive deg på dør.

Du er lur, svarte Askeladden, med et lite smil.

No holdt prinsessa på å gå ut av sitt gode skinn, sånn her hadde ingen snakket til ho før, ho kjente ho blei skeptisk og ropte: Hvorfor snakker du sånn til meg??! Det er INGEN andre som har snakket sånn til meg.

Kanskje æ og er lur, svarte Askeladden og blunket til ho.

Det var no som svarte, tenkte ho inni seg. Du kan bli, sa ho litt snurt.

Etter flere timer, der Askeladden ikke beit på et eneste agn og heller ikke la ut agn til prinsessa, så gikk hennes Kongelige høyhet lei og sluttet å kverulere og diskutere med han.

Det endte med at både Kongen og Dronninga blei så nysgjerrig på hvordan den unge jyplingen fra nord hadde klart å målbinde dattera, så de inviterte han på middag og en lengre samtale.

Hva i all verden gjorde du med datteren vår? Spurte Kongen optimistisk. Hvordan klarte du å forandre ho.

Æ har ikke forandret ho, smilte Espen Askeladd vennlig. Ho har forandra seg sjøl.

Men hvordan kunne det skje etter bare en liten samtale? Spurte Dronningen vantro.

Det er enkelt som fot i hose svarte Espen, den eneste du trenger å ha kontroll på er deg sjøl. Når du ikke biter på agn som ho legger ut, så blir det ingen krangel. Når du ser bak den tøffe fasaden som ho forsøker å lure alle med, så vil du finne ei følsom og klok ung dame.

Når du roser ho for DET, istedet for å kritisere ho for alt som ho hiv ut, så vil ho gradvis mykne og du vil nå inn til kjernen av den ho dypest sett er.

Dattera dokkers er god som gull. Slutt og prøv å forandre ho vær heller ydmyk og kreativ i måten dokker snakker til ho på, æ love dokker på svært kort tid så vil dokker oppdaga at dokker har fått verdens beste datter i gave og en relasjon som kommer til å vare livet ut.

Dronninga tørka en tåre på kinnet sitt. Kjære Espen Askeladd, hva kan vi gjøre til gjengjeld? Spurte Kongen. Du kan fortsette det arbeidet æ har begynt. Di datter er kun et speilbilde av dokker, du og dronningen har alt å vinne på å se ka dokker kan endre som foreldre istedet for å bruke masse tid og energi på å skulle forsøke å endre ho.

Det er krevende å være Konge og Dronning, så vi har nok jobbet alt for mye og ikke hatt så mye tid og overskudd til vår prinsesse, sa Kongen ettertenksomt. Så bra at du innser det, smilte Askeladden vennlig. Husk det er aldri forseint å få en lykkelig familie.

Di datter er ei følsom og kraftfull ung dame, ho har meningers mot og guts til tusen. Det eneste ho trenger er få masse kjærlige tilbakemeldinger på disse kvalitetene.

Kongen og dronninga lyttet med både hodet og hjertet, de kjente at det Espen Askeladd sa var sant. Endelig kunne de glede seg til å ta fatt på en ny hverdag, og med en sånn kar til svigersønn skulle det nok bli både fred og fordragelighet i heimen.

Snipp, snapp, snute så var eventyret om Espen Askeladd som klarte å målbinde prinsessa og trollbinde Kongen og Dronninga ute.

Hører du et lite hyl i ny og ned fra slottet … ja så er det nok bare prinsen og prinsessa som har gitt oss enda en liten verdensborger i gave.

Hvordan få mannen til å endre deg!

Jeg har en side som jeg ikke klarer å endre….

Når min bedre halvdel sitter lenge på loftet foran PCen,  så surner jeg nede i stua.  Sikkert derfor han er på loftet… Hehe

10993432_984368494925113_5474584954033890821_n

I kveld var det en sånn kveld IGJEN.
Jeg ropte opp og sa: “Blir du der resten av kveld’n?”

Dagfinn: “No må du slutte å være så på hugget, jeg har ikke vært oppe så lenge.”

Han kom ned og stemninga var ikke helt på topp. Helsikken og, tenkte jeg. Den her fella går vi i omatt og omatt.

Plutselig får Jg en lys ide!

Jeg: “Dagfinn, kunne du møtt meg på en annen måte enn å bli sur når jeg er sur?” 😉

Dagfinn: “hva mener du?”

Jeg: “Vi havne hele tida i det samme mønsteret når du går på loftet, og jeg begynner å mase om at du må komme ned. Hvordan kunne du ha møtt meg annerledes? Du kan jo også de her metodene.”

Dagfinn: “smile, jeg kunne sagt: Savner du meg, er det ensomt nede i stua?”

Jeg: “jaaaaaa”

Jeg: “Ser du, NO ble jeg blid med en gang.” 😃

– Ikke tenk at det alltid er jeg som må bruke disse metodan, når vi går oss fast. Du kan også være kreativ og få meg ut av mitt fastlåste mønster.

Dagfinn: “flire, det skal jeg huske. Du er jo lur.”

Jeg: “YES!  Jeg er gjedd førr pængan.”

Resten av kvelden blei veeeeeldig trivelig.

Noen ganger hjelper det å være kreativ på egen bekostning, ikke ta seg selv eller forholdet så høytidelig, men bruke humor og litt sjølvironi.

Det er alltid god form.

Hvis du har du lyst til å gå på kurs hos meg for å lære om kreativ og vennlig kommunikasjon, så gir jeg nå 2 for 1 rabatt på 3 måneders programmet.

 

Strøkent julehus eller godt humør, hva velger du?

thumb_IMG_0002_1024Da guttene var små hadde eg DET strøkne julehuset, faktisk hadde eg det ganske strøkent mesteparten av året. Det hadde sin pris. For å ha det ryddig og reint hele tida med to små barn i huset, eller med tenåringer og to voksne, det innebar mye jobb på meg og mye kjefting på de som “rotet.”

Eg inntok ofte offerrollen. Eg kunne si: “eg skjønner at dokker venter at hushjelpa skal rydde og vaske etter dokker.” Eller “No har eg vaska og rydda i hele dag, kan dokker klare å holde det ryddig i en time sånn at eg også får nyte det ei lita stund.”

Huff, eg kjenne eg skamme meg litt når eg blottlegger dette. Grunnen til at eg tør, er at eg ikke er sånn lenger. Det er flere grunner som gjør at eg har endra meg. De av dokker som har fulgt meg en stund, vet at eg har gjort en stor snuoperasjon både i meg selv og ikke minst som mor.

Kort fortalt, så var eg uforutsigbar og humørsyk når guttene var små. De visste ikke når eg skifta fra godt humør til surmuling. For ca 10 år sida så ba guttene om en samtale med meg, da sa de at de ikke likte måten eg snakka til dem på, og at de opplevde meg uforutsigbar. De sa og at de blei usikker på meg og ikke visste hvordan de skulle forholde seg til meg når eg var sur.

DET er den klokeste og modigste samtalen de kunne tatt. Eg huske den som det var i går. De var så respektfull og vennlig i møte med meg, eg gråt, fordi eg var så stolt over måten DE møtte meg på. Eg ba oppriktig om unnskyldning og lovte dem der og da at eg ALDRI mer skulle snakke på den måten til dem. Eg er utrulig stolt over å kunne si at det løftet har eg holdt, guttene er i dag 24 og 21 år. Vi har en utrulig nær og god relasjon.

Om noen få dager kommer de hjem på juleferie, vi storglede oss til å få dem pluss kjæresten til eldstemann på julebesøk.

Mitt fokus er at vi skal sove lenge, spise seine frokoster, skravle, se på tv, sløve på sofa, bytte på matlaging. Noen dager skal det være litt ekstra fint, andre dager enkelt og uformelt.

Eg har ikke vasket ei eneste skuff eller skap, eg kommer kun til å gjøre en litt bedre fredagsvask enn ellers, også pynter eg litt her og der. Satse på at guttene pynter treet, og da er det god nok jul her i huset.

Det var en frisør som sa til meg for mange år sida, hun skulle ha konfirmasjon eller bryllup, eg husker ikke. Eg spurte om hun var stresset? Nei, svarte hun. “Jeg lar ikke feile servietter eller feil farge på lysene ødelegge dagen for meg, det viktigste er at vi får en koselig dag sammen.” Den traff meg, for det var på den tida hvor eg lett kunne latt “feile” julelys eller servietter eller at treet var pynta rart, ødelegge humøret mitt.

I fjor skulle eldstemann feire jul i Trondheim hos kjæresten, men så kom de overraskende nordover og var romjula og nyttårshelga sammen med oss. Gjett om vi blei glad. Eg hadde rydda og vaska og gjort klart soverommet til dem. Eg hadde styla gangen før jul, så den var ekstra fin. Da de kom inn døra med hver sin store koffert og åpna dem i gangen, så spurte Magnus: “mamma er det greit at de bare ligger her, så har vi tingene våres lett tilgjengelig?”

No problem, svarte eg. Eg huska umiddelbart hva “min” kloke frisør hadde sagt. Eg tenkte, det viktige er ikke at gangen ser lekker ut i romjula, det viktige er at de vil være sammen med oss.

Eg ga ikke fokus til koffertene, selv om eg passerte dem hudre gang for dag.

Er det en ting eg vet i dag, så er det at vi ikke kan gjøre to ting samtidig, vi må velge. Enten velger vi å ha det strøkent hele tida, det krever mye når man er mange i samme hus. Det innebær uten tvil litt kjefting og misnøye, eller vi kan velge en gyllen middelvei, der vi fokuserer på at disse dagene skal vi kose oss sammen, det innebær en lavere standard til både husvask og perfekte middagsbord.

Eg er hundre prosent overbevist at det siste valget er investering i gode relasjoner til de vi er glad i. DEN investeringa får vi tilbakebetalt med høyrente for all fremtid.

 

Juleklem fra Annabell